Alopecia areata
Introduksjon
Alopecia areata (AA) er en autoimmun tilstand som fører til plutselig og uforutsigbart hårtap i små, runde flekker eller i større områder. Det kan skje på hodet eller andre steder der det vokser hår. Sykdommen kan se forskjellig ut, fra små områder uten hår til at håret forsvinner over hele kroppen. Mange med AA opplever at håret kommer og går uten sporadisk. Noen ganger kan hårtapet vare lenge, spesielt hvis mye hår er borte. AA påvirker hvordan folk har det og kan føre til psykiske problemer, som angst og depresjon.
AA rammer omtrent 2% av alle mennesker, uansett etnisitet, kjønn og alder. Sykdommen oppdages vanligvis som følge av hårtapet. Undersøkelser av hår og hud kan også hjelpe. Vanlige behandlinger for AA virker ikke alltid bra og kan gi bivirkninger, så det er behov for bedre behandlinger.
Forskning på AA har kommet langt i de siste årene. Forskere har lært mer om hva som forårsaker sykdommen, som gener, immunsystemet, oksidativt stress, bakterier, allergi, epigenetikk og andre faktorer. Denne kunnskapen har ført til at det nå finnes flere lovende behandlinger for AA.
Hårløs flekk som følge av alopecia areata
Årsaker og symptomer
Alopecia areata oppstår når immunsystemet feilaktig angriper hårsekkene, noe som resulterer i forbigående hårtap. Den eksakte årsaken til denne autoimmune reaksjonen er fortsatt ikke fullt forstått, men det antas at genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle.
De viktigste symptomene på alopecia areata er plutselig og ujevn hårtap i små, runde flekker på hodebunnen, skjegget og andre deler av kroppen. Hårtapet kan variere fra noen få flekker til totalt hårtap på hodet (alopecia totalis) eller hele kroppen (alopecia universalis).
Det finnes flere typer AA:
Flekkvis hårtap: den vanligste typen, en eller flere områder uten hår. Flekkene kan være atskilte eller sammenkoblede i et nettverk.
Alopecia totalis (AT): nesten alt eller alt hår på hodet er borte.
Alopecia universalis (AU): nesten alt eller alt hår på hodet og kroppen er borte.
Ophiasis: hårtap som et bånd rundt tinningen, bakhodet og sidene av hodet. Denne typen er vanskelig å behandle.
Sisaipho: mye hårtap på midten av hodet, mens kanten av hodet ikke er rammet.
Akutt diffust og totalt hårtap (ADTA): plutselig og raskt hårtap som fører til at alt håret forsvinner, mest hos kvinner. Denne typen har god prognose og kan bli bedre av seg selv uten behandling.
Marie Antoinette og Thomas More syndrom: håret blir plutselig hvitt over natten, fordi farget hår angripes og hvitt hår blir værende. Dette kalles Marie Antoinette syndrom hos kvinner og Thomas More syndrom hos menn.
Alopecia areata incognita (AAI): først beskrevet av Rebora i 1987. Denne typen gir tynnere hår uten flekker og likner på et alvorlig tilfelle av telogen effluvium hos en person med normal hårtykkelse. Hårtapet skjer over måneder til år og kan i noen tilfeller føre til helt glatt hud. Årsaken og mekanismen bak AAI er fortsatt omdiskutert.
Prognose
Prognosen for alopecia areata varierer betydelig fra person til person. Mange pasienter opplever at hårveksten spontant returnerer innen et år, mens andre kan oppleve vedvarende eller tilbakevendende hårtap. Tidlig debut, utbredelse av hårtap, og tilstedeværelse av andre autoimmune sykdommer er blant faktorene indikere en dårligere prognose.
De første hårløse flekkene kan bli større og/eller flere, eller de kan forsvinne av seg selv og håret vokser tilbake i løpet av noen måneder. Tilbakefall kan skje etter ulike tidsrom med fullstendig eller delvis bedring, og det er vanskelig å forutsi hvordan sykdommen utvikler seg. Opptil 34–50% av pasientene kan bli bedre av seg selv innen et år, men de fleste av dem får flere tilbakefall. Omtrent 14–25% av pasientene kan få alopecia totalis (AT) eller alopecia universalis (AU), noe som betyr at full bedring er sjelden (mindre enn 10% av pasientene). Likevel er hårsekkene vanligvis bevart i AA fordi de ikke blir skadet av betennelsen. Dette betyr at håret kan vokse ut igjen, selv i de mest alvorlige tilfellene og etter lang tid, og ved rett behandling
Vanlige behandlinger
PRP-behandling: Plateberiket plasma (PRP) er en behandling der pasientens eget blod brukes til å stimulere hårvekst og forbedre hårsekkens funksjon. PRP er rik på vekstfaktorer og cytokiner som kan bidra til å dempe inflammasjonen i området og stimulere hårvekst.
Kortikosteroider: Kortikosteroider, enten som injeksjoner, kremer, eller orale medisiner, er en av behandlingen som anvendes ved alopecia areata. De virker ved å redusere betennelse og undertrykke immunsystemets angrep på hårsekkene, noe som kan stimulere hårvekst. Dog er det mange negative bivirkninger ved bruk av kortikosteroider, som innebærer tynnere hud, økt risiko for infeksjon, vektoppgang (ved oral administrasjon) og flere.
Minoxidil: Minoxidil er en aktuell løsning som påføres hodebunnen og kan stimulere hårvekst ved å forlenge vekstfasen til hårsekkene. Det er vanligvis mer effektivt for mild til moderat alopecia areata og kan brukes i kombinasjon med andre behandlinger.
Immundempende medikamenter: Immundempende medikamenter, som metotreksat og syklosporin, undertrykker immunsystemet og kan brukes til å behandle mer alvorlig eller vedvarende alopecia areata. Disse medisinene kan ha alvorlige bivirkninger og brukes vanligvis bare når andre behandlinger ikke har vært vellykkede, eller ved svært alvorlige tilfeller
Immunoterapi: Kontaktimmunoterapi, også kjent som topikal immunterapi, innebærer å påføre kjemikalier på huden for å indusere en allergisk reaksjon. Dette kan stimulere hårvekst ved å omdirigere immunsystemets oppmerksomhet bort fra hårsekkene. Behandlingen kan være effektiv, men den har også potensielle bivirkninger og krever tålmodighet og utholdenhet, da resultatene kan ta flere måneder å vise seg.
Lavenergilaserterapi (LLLT): LLLT bruker spesifikke bølgelengder av lys for å stimulere hårvekst ved å øke blodsirkulasjonen og energiproduksjonen i hårsekkene. Denne behandlingen er smertefri og ikke-invasiv og kan være en effektiv behandlingsmulighet for mild til moderat alopecia areata.
Pyskologisk støtte: Siden alopecia areata kan ha en betydelig innvirkning på psykisk helse og selvtillit, kan det være nyttig å søke råd og støtte fra en psykolog, terapeut eller støttegruppe. Å lære å håndtere følelsene rundt hårtap og bygge opp selvtilliten kan være en viktig del av behandlingsprosessen.
Oppsummering
Alopecia areata er en autoimmun tilstand som fører til plutselig og uforutsigbart hårtap. Selv om årsaken til denne tilstanden fortsatt ikke er fullt ut forstått, er det flere behandlingsmuligheter som kan bidra til å stimulere hårvekst og forbedre livskvaliteten for personer med alopecia areata. Det er viktig å konsultere en lege eller en spesialist for å diskutere den beste behandlingsplanen for din individuelle situasjon og behov. Tålmodighet og utholdenhet er nøkkelen, da behandlingene kan ta tid å vise resultater, og det kan være nødvendig å prøve flere behandlingsalternativer før man finner den mest effektive løsningen.